smal: trang; spinkel, tynn; lett, ubetydelig. Av norrønt smalr «liten», avledet av germansk *smala- «liten», som hører til indoeuropeisk *(s)mēlo- «lite dyr», som i: • gresk mélon «småkveg» • walisisk mil «(lite)
I vesterveg: Lewis, Hebridane
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
borg: (befestet) slott; festningsverk. Av norrønt borg, avledet av germansk *burg- «befestet sted, by (med borg)», av usikker opprinnelse, kanskje beslektet med *bergan «redde, skjule» (jamfør norsk berge) eller med *berga- «høyde,
saks: klipperedskap med to motstående blad. Av norrønt sǫx, flertall av sax «stor kniv», avledet av germansk *sáhsa- «skjæreredskap, kniv, sverd», som går tilbake til roten *séh-, *seg'- «skjære» som også har
Grunnbok i norrønt språk av Odd Einar Haugen - Fjernord-serien (Pocket) - Norli Bokhandel
jotner – Store norske leksikon
Sitteunderlag ASK Solen • norrøn mytologi Volven • K. Aspelund AS
pinne: lite smalt trestykke, plugg, stikke. Gjennom norrønt pinni av middellavtysk pinne avledet av germansk *penn- som også har gitt engelsk pin «nål; stift; pinne» og tysk Pinne «stift; plugg; rorkult». Gjennom
år: tidsrom på tolv måneder. Av norrønt ár, avledet av germansk *jēra- og gjennom indoeuropeisk *yēr- beslektet med: • latin hornus «som er fra i år» • gresk hóros «år» og hóra «(
Idavollen – i norrøn mytologi – Store norske leksikon
norrønt viking symbol' Bamse | Spreadshirt
Norrøne bosettere på Grønland dominerte elfenbenshandelen, viser DNA
lås: lukkemekanisme, stengemekanisme; sperring. Av norrønt láss, avledet av germansk *lamsa- og beslektet med norrønt lǫm «hengsle» (jamfør lam på norsk dialekt fra Solør) (de Vries, Torp, Nielsen, Hellquist, E & M).
form: omriss, skikkelse, fasong, preg osv. Gjennom norrønt form av latin forma, som gjennom etruskisk kanskje er lånt fra gresk morphé «form (av blant annet menneskekroppen)», av ukjent opprinnelse. Forma har også
veie: måle vekten; ha vekt. Av norrønt vega, avledet av germansk *wegan- «bevege, fare; løfte, veie», som på norsk også har gitt vekt (via lavtysk), vei og vogn (se dette ordet i
naken: uten klær, bar; udekket; usminket. Av norrønt nakinn, avledet via germansk *nakwada- av indoeuropeisk *nogw-, som også er reflektert i ordet «naken» på: • latin nudus, derav lånordene nudisme og nudist •
jul: hedensk norrøn midtvintersfest 12. januar; (tiden omkring) minnehøytid for Jesu fødsel 25. desember. Av norrønt jól avledet av en germansk form som kan være *jéhwla-. Den videre analysen er usikker. Den
kjele: kokekar; stor, åpen eller lukket beholder til oppvarming av væske. Av norrønt ketill, avledet av germansk *katila-, som er tidlig lånt fra latin catillus, diminutiv av catinus «fat, skål», uten kjent
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
skrifte: bekjenne sine synder for en prest; bekjenne, tilstå. Gjennom norrønt skripta av gammelengelsk scrift, særlig i uttrykket gān tō scrift, derav norrønt ganga til skripta(r). Egentlig samme ord som skrift i
fire: grunntallet 4. Dansk lånord, nær beslektet med norrønt fjórir. Vi finner igjen fire eller norrønt fjórir i ord som fjorten, førti, fjerde, firkløver og firetakter. Fire og fjórir går gjennom germansk *
Vår Norrøne Kulturarv / Our Norse Cultural Heritage
Norrønne brikker
Vikings norrøn mytologi runer' Brikker | Spreadshirt
tirsdag: andre dag i uka. Av norrønt tý(r)sdagr, der førsteledd er etter navnet til den norrøne krigsguden Ty. Navnet på ukedagen oversetter latin Martis dies «Mars' dag» (derav fransk mardi og spansk
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
